söndag 8 juni 2008

Bara "vänner"?

Visst är det roligt när två personer går omkring i sin "bara vänner"-bubbla när det egentligen är uppenbart för alla andra att löööve is in the air.
.
Relationsexperterna har haft möjlighet att observera detta på nära håll flertalet gånger. Denna gången följer vi Don Juan och Foxy Fröken som ännu inte förstått att de är drabbade. De unga tu har känt varandra ett tag och har gemensamma vänner och intressen. Från att ha umgåtts med gänget drar de sig nu undan för att spendera mer tid tillsammans. För alla runt omkring är kroppsspråket och hur de pratar om varandra avslöjande och när de är i samma rum slår det gnistor.
..
Men själva har de inte förstått det som alla andra kan se. Vad är problemet, varför kan de inte bara slå sina påsar ihop? I denna situation är orsaken att Foxy Fröken inte är singel. Men se inte så chockad ut! Detta är inte ett nytt scenario. Om vi inte själva upplevt detta, känner vi alla någon som har det. Eller man har åtminstone sett det på en TV-såpa någon gång. Vad gör man som åskådare? Ska man låtsas som inget eller ska man sätta sig ner och prata med den ena eller den andra? Det är ju helt tydligt att de passar ihop! Är det kanske Foxys Fröken kille som är anledningen till att Don Juan inte sätter in stöten och Foxy Fröken inte fattar? Ser hon sig som tagen eller vill hon byta ut Peter Pojkvän mot Don Juan?
..
Peter Pojkvän har ju faktiskt valt att bosätta sig lång bort och avståndet tär på förhållandet. Är det värt att riskera ett trots allt fungerande förhållande för en eventuellt fläskig fling.








Jerra Queen och Empress Anna funderar nu på hur man ska bete sig som betraktare? Hur länge ska man hålla tyst när det är nästintill pinsamt uppenbart?
....


Dagens insidertips:

" Gräset är inte alltid grönare på andra sidan..Har du kommit ihåg att vattna ditt eget gräs på sista tiden?"

25 kommentarer:

Anonym sa...

Hei jenter!
En ting som slår meg når jeg leser dette akk, så velkjente scenarioet, er at det er mye som står for fall. Slik jeg ser det så er det to måter å takle et slikt trekantdrama på.

1: Foxy Fröken og Don Juan finner plutselig ut det alle rundt dem har observert i det uendelige og slipper alle hemninger og flesker på. Da går i alle fall mine tanker ut til Peter Pojkvän. Han blir jo da bedratt. Og det kommer etter all sansynlighet ikke brått på. Det er ytterst sjeldent at det bare er den ene parten i et forhold som legger merke til at ting ikke er som det skal. Selv om Peter Pojkvän nå har bestemt seg for å bo et annet sted og muligens ikke er direkte vitne till det dere ser, så vil jeg vel tro at han får med seg at alt ikke er helt som det skal med måten Foxy Fröken opptrer i forholdet. Og det å bli bedratt etterlater seg sår. Tidvis veldig dype sår.
Foxy Fröken får jo også stempelet som utro" på rullebladet, et stempel det ikke alltid er lett å leve med. Hvem vil date en som bedro sin elskede?
I tillegg så blir jo Don Juan stemplet som "den andre". Han kan faktisk ende opp med å bli en ufortjent syndebukk. For som dere sier så vet han jo tydeligvis ikke at han er forelsket og kan bli oppslukt av kampens hete. Er dette rettferdig av Foxy Fröken? Å potensielt skade to individer bare fordi det er for vanskelig å ta den rakryggede, men desidert vanskligste utveien? Noe som bringer meg til måte nummer 2 å takle problemet.

2. Foxy Fröken ser realiteten i öynene og gjör det slutt med Peter Pojkvän på et ordentlig sett.
Og först etter dette er gjort begynner hun å trö vannet med Don Juan. Så får det briste eller bäre og ingen sitter igjen med hverken blödende sår, arr eller stempler i panna.

Når det kommer til hva dere som tilskuere skal ta for dere har jeg få råd. Det er vel i bunn og grunn ikke deres sak.

*Nordic Goddess går for å finne vannkanna*

Anonym sa...

Jag gillar dig "nordic goddess"...

Håller med om det mesta :)

:::anna::: sa...

Hei Nordic Goddess:) Tusen takk for fantastisk fint innspill!
Dette her med trekantdramaer er jo på alle vis störende synes jeg, og som du sier blir virkelig _alle_ berørt av situasjonen. Også de som er "ufrivillig" innblandet.

Er også helt enig i løsningen, hvis forholdet mellom Foxy Frøken og Peter Pojkvenn skranter så bør de jo enten gjøre det slutt eller sette inn en dedikert innsats for å redde forholdet. Kanskje har de allerede prøvd det siste uten å komme noe sted og det er på tide å bryte.

Så får de vel ta tiden til hjelp og se hva som skjer.

Er ellers helt enig i at det er lurt for alle andre bivånere å holde seg unna i mellomtiden, og la de involverte sortere ut sakene selv. Jo fler kocker jo sämre soppa, eller hur?

Vanne plenen ja... det var jo noe man burde gjøre iblant!

Anonym sa...

Varför ska kärlek vara så svårt?

Kan man ha känslor för två stycken samtidigt? Och i såfall hur gör man för att välja. Man måste ju såra någon, eller ska man vara med båda för att se vem som är bäst? Betänk scenariot att en kille attraheras du av på grund av utseendet och en kille attraheras du av på grund av sätt att vara. Vem väljer du/ni?

Hur gör man för att inte tänka på hur det skulle ha varit med den andra personen när man väl har valt?

Anonym sa...

Hei Annonym.

Jeg synes det er viktig å skille på mennesker og biler. Med det mener jeg at en bil kan man godt prøvekjøre før man kjøper den og binder seg til den på serriøst vis. Dette funker i min mening ikke med mennesker. Mennesker er i besittelse av følelser noe jeg ikke tror biler har (med forbehold om at jeg tar feil. Jeg har aldri spurt). En må ta ansvar for andre folks følelser når en dater. Det handler om medmenneskilghet.

Jeg for min del vil vel tro det er viktigest hvordan bilen er å kjøre enn at den ser kul ut.

Løvv, ut.

Anonym sa...

Hej "nordic goddess"!

Otroligt bra skrivet.! Jag tycker dock inte man ska behöva ta ansvar för andra människors känslor. Jag tycker det räcker fullt och gott med att ta ansvar för sina egna känslor. Gör man det så riskerar man inte att såra andra heller. Bara man är öppen gentemot andra med vad man själv känner.

Fråga: Vilken bil kör du helst nordic goddess? :)

Nordic Goddess sa...

Hei igjen Annonym.

Jeg vet ikke om jeg forstod deg helt nå, men jeg mener fktisk at hvis du inleder et romantisk forhold til noen og lar dem tro at du er genuint intressert i vedkommende, har du faktisk et ansvar for hva denne personen føler hvis du da bestemmer deg for å "prøvekjøre" en annen.

Så fort du involverer andre i følelseslivet ditt, har du et vist ansvar for deres følelser. I alle fall i min bok.

Jeg er enig i at man skal være ærlig, men la oss være realistiske. Hvor mange som er forelska i to personer sier til den ene at jeg liker den du er og sånn, men jeg synes "Kurt-Ove er så jævlig sexy at jeg tror jeg dater ham litt samtidig. Greit det eller?"
Jeg mener at enten fortsetter du å kjøre den bilen du har, eller så selger du den og kjøper den nye. Biler har også følelser!! eller.no

Unknown sa...
Den här kommentaren har tagits bort av skribenten.
Nordic Goddess sa...

Når det gjelder hvilken bil jeg kjører så må jeg få meg førerkort i første omgang.

:::anna::: sa...

Hei Anonym! Visst kan man ha følelser for eller være attraherad av to personer samtidig. Ingenting feil med det, om man bare holder rede på seg selv og respekterer de andre involvert? Noe som kan hjelpe deg med å velge er å kjenne på hvordan de to ulike personene påvirker deg positivt og negativt, rettere sagt: hvordan kjenner du deg etter at dere har vært sammen? Blir du gladere, tryggere, mer inspirert av person A enn av person B? er det en av dem som ofte gjør deg usikker eller får deg til å føle deg liten? Når man klargjør slike greier er man jo nærmere et valg, eller hur?

Anonym sa...

Tack för tipset!

Jo, jag håller med om att man kommer närmare ett val om man börjar känna efter hur de olika personerna påverkar ens känslor. Svårigheten tycker jag är att lita på sina känslor. Tolkar jag verkligen rätt, är det inte så att den andra personen är mer intressant osv. Det känns som ett myller av tankar som rör sig i huvudet när man är förälskad i två personer. Oftast urskiljer sig dock kanske en person om man tänker sig mer långsiktigt och en annan om man tänker mer kortsiktgt. Det är inte säkert att den man tycker är mest spännande är samma person som man rent logiskt vet att det skulle funka långsiktigt med vad gäller trygghet mm.

Ähh, hur som helst ett svårt ämne känns det som!

Anonym sa...

Jag tror faktiskt att man på allvar kan vara intresserad av två personer samtidigt. Fast så som jag känner så är det ju oftast en av de två som hjärtat klappar lite extra för. Det som är problemet är att man går för mycket efter hjärnan och inte efter hjärtat. Den som kanske är den som enligt hjärnan vore den bästa kanske inte hjärtat känner lika mycket för.

Hur ska man göra för att våga lyssna mer på sitt hjärta och inte alltid vara fröken förnuftig?

Nordic Goddess sa...

The heart has reasons reasons may not know.

Anonym sa...

Kanske en konstig fråga men hur vet man vad som är hjärna och vad som är hjärta i ett beslut? Jag tycker iallafall det är svårt att veta vad som är vad. Är det någon som har några tips om hur man vid ett val vet vad som är hjärtats beslut och vad som är hjärnans..ibland kan det iaf bli rörigt..

Anonym sa...

Nu talar jag bara av egen erfarenhet men jag tror hela kroppen reagerar när man ser den som hjärtat slår lite extra för. Spaghettiben och fjärilar i magen. Tror man kan känna sig mer osäker och blyg inför den som man verkligen är kär i! Den som hjärnan tycker är det bästa valet tror jag man fortfarande har en viss självsäkerhet kvar inför. Tror kanske inte man i lika stor grad drabbas av tunghäfta, hjärnstillestånd och genans inför sitt hjärnspöke. Någon som känner igen detta? Det är den enda som jag kan gå efter enligt mig själv..

Nordic Goddess sa...

Jeg kom plutselig på at jeg har vært i en _liknende_ situasjon for noen (mange) år siden. Hehe. Der kan du se. Jeg blir i perioder litt senil.

Jeg var riktignok ikke i et forhold, men jeg hadde begynt noe med en fyr, la oss kalle ham 'Doffen', jeg hadde fått kontakt med gjennom noen venner. Her var det mye fram og tilbake da jeg følte at han pushet meg litt mye. Litt sånn... "Nå? Er vi kjærester, eller ikke?" før vi i det hele tatt hadde holdt hender en gang. Uansett. Jeg inbilte meg at jeg var forelska i ham, fordi han ga meg så mye oppmerksomhet. Jeg ble veldig glad når han ringte og textet meg og skrev vel "Doffen" i hjerter på bøkene mine.

Men så ble jeg introdusert for 'Anton'. Ah! Anton! Han fikk hjertet mitt til å banke der han siterte selvskrevne dikt mens han skjenket røddvin i glasset mitt. Hjertet banket mer og mer for Anton, men jeg ble ikke klok på om han var intressert i noe utover det å være 'bare venner'(now there's atopic for you! :P). Så jeg fortsatte min flørt med Doffen. Det var i grunn tryggere å forholde meg til en som sa rett ut at han likte meg og ville være mer enn venner, enn Antons tvetydige diktopplesning. Men hjertet mitt banket definitivt mer for Anton enn det gjorde for Doffen. Doffen var safe. Han var liksom der uansett... Helt til jeg sendte en noe avslørende sms feil og han fikk vite alt om Anton. *skjems*

Doffen kuttet kontakten og ble sammen med venninna mi som introduserte oss in the first place og Anton betrodde seg senere om jenta han hadde vært forelska i siden ungdosskolen og vi forble bare venner til denne dag.

Flammen har imidlertid dødd ut siden da. Just for the record lizzm.

Anonym sa...

faen så vanskelige temaer dere velger på denne bloggen! Hvor får man foreslå nye emner? Kan dere ikke skrive mer på norsk?

Anonym sa...

Anonym: livet är många gånger svårt och vanskligt, inte minst kärleken. Därav ämnena kanske...Vad gäller språket så finns det bra lexicon på nätet exempelvis www.nordskol.org/ordbog/

Anonym sa...

Vart tog prinsen vägen?

Nordic Goddess sa...

Kanskje prinsen ble annonym?

Anonym sa...

Prinsen?! Kom tillbaka, alla vill veta var du tycker!

Anonym sa...

Vad är det som talar för att omgivningen i detta fallet har rätt? Kanske har "de ofrivilligt inblandade" inte en aning om vad som egentligen händer?

Anonym sa...

Hej anonym!

Självklart är det inte säkert att omgivningen har rätt alla gånger!

Det är det som är det svåra när man som betraktare ska "lägga" sig i eller hålla sig utanför. Tänk om de egentligen är perfekta för varandra men ingen vågar ta steget. Hur ska man som utomstående då agera när man ser att en liten spark i ändan är det enda som behövs? Eller tänk om man fått allt om bakfoten..ska man hjälpa eller blir det stjälpa?

:::anna::: sa...

I svært mange tilfeller tar omgivelsene feil tror jeg. Når folk begynner å prate om andre folks løøøvrelasjoner - hypotetiske eller reelle, blir det som regel bare kluss. Best å holde seg unna, det som skjer det skjer. Alle fortjener lykke og løøøv, og man kan ønske sine venner alt godt uten nødvendigvis å blande seg inn, det er vel vaffal min konklusjon.

Nordic Goddess sa...

Men det er jo ikke noe GØY!?!?!